@misc{17989, author = {Magne J{\o}rgensen and Bertha Ngereja}, title = {Hvordan b{\o}r vi finansiere IT-utvikling i offentlig sektor? En gjennomgang av forskningen p{\r a} erfaringer med bruk av alternative finansieringsmodeller med relevans for IT-utvikling av nye tjenester og produkter}, abstract = {Dette notatet gir en gjennomgang av forskningen p{\r a} erfaringer med bruk av alternative (ikke-tradisjonelle) finansieringsmodeller. Motivasjonen for gjennomgangen er at tradisjonelle finansieringsmodeller av mange oppleves {\r a} ha svakheter i forbindelse med IT-utvikling, ikke minst i forbindelse med smidig, kontinuerlig IT-utvikling. Dette omfatter blant annet at dagens finansieringsmodell i flere tilfeller f{\o}rer til: En sv{\ae}rt lang utredningstid f{\o}r finansiering gis og IT-utviklingen kan starte, at det til tross for lang utredningstid er vanskelig {\r a} gi realistiske kostnadsestimater, uheldige insentiver i retning av overestimering og dermed lavere produktivitet, at det er vanskelig {\r a} f{\r a} til utpr{\o}vingsorientert IT-utvikling, et d{\r a}rlig samspill med smidig utvikling, derunder produktorganisert IT-utvikling der fleksibilitet i gjennomf{\o}ringen er sentralt for {\r a} hente ut mest mulig nytte av investeringene, og mindre innovasjon.Et omfattende s{\o}k etter relevant forskning identifiserte 17 relevante unders{\o}kelser. Dette er et lavt antall unders{\o}kelser gitt omfanget p{\r a} s{\o}ket og at vi etterhvert ogs{\r a} lette etter erfaringer utenfor IT-utvikling, noe som kan tyde p{\r a} at alternative finansieringsmodeller ikke er i utstrakt bruk. De alternative finansieringsmodellene som dekkes av de identifiserte unders{\o}kelsene er i gjennomgangen kategorisert som {\guillemotleft}Beyond Budgeting{\guillemotright}, stegvis finansiering, og finansiering av eksperimentering. I alle unders{\o}kelsene var innf{\o}ring av en alternativ finansieringsmodell motivert ut fra et eller flere av problemene forbundet med tradisjonelle finansieringsmodeller, som beskrevet ovenfor. De positive effektene som ble oppn{\r a}dd var (i rekkef{\o}lge etter hvor ofte de ble rapportert): i) forbedret fleksibilitet og tilpasningsevne, ii) forbedret ressursstyring, iii) forbedret fokus p{\r a} strategiske m{\r a}l og verdiskapning, iv) {\o}kt autonomitet og ansvarlighet, v) forbedret samarbeid og kommunikasjon, v) redusert risiko, vi) redusert byr{\r a}krati, og vii) mer innovasjon. Innf{\o}ring av alternative finansieringsmodeller var ikke uten utfordringer, og krevde typisk st{\o}rre endringer enn kun det {\r a} endre finansieringsmodell. De hyppigst erfarte utfordringene var (i rekkef{\o}lge etter hvor ofte de ble rapportert): i) motstand mot endring, ii) krevende {\r a} innf{\o}re tilh{\o}rende m{\r a}linger for {\r a} sikre kontroll, iii) bekymring om manglende styring og misbruk av fleksibilitet, iv) behov for kulturendring, v) vanskelig {\r a} integrere i eksisterende prosesser og systemer, vi) setter {\o}kte krav til tillitt og kommunikasjon.Basert p{\r a} oppsummerte funn synes det hensiktsmessig {\r a} innf{\o}re mer fleksibilitet i bruk av finansieringsmodeller i norsk, offentlig sektor. Dette kan blant annet omfatte at man {\r a}pner for mer bruk av stegvis finansiering og finansiering av eksperimentering, samt at investeringsbeslutninger tas oftere og f{\o}lges opp med underveis evalueringer og styring. For {\r a} sikre en vellykket innf{\o}ring av alternative finansieringsmodeller vil det kunne v{\ae}re nyttig {\r a} utarbeide prinsipper for n{\r a}r det er egnet {\r a} bruke de ulike finansieringsmodellene, samt hvilke andre deler av prosesser og roller som trenger {\r a} endres. Prinsippene og tilh{\o}rende endringer b{\o}r b{\r a}de ta hensyn til type problem som er tenkt {\r a} l{\o}se med IT-utvikling og i hvilken omgivelse IT-utviklingen skjer.Mens bruk av alternative finansieringsmodeller i noen sammenhenger vil kreve at andre prosesser og aktiviteter p{\r a} departementsniv{\r a} og virksomhetsniv{\r a} endres, finnes det trolig ogs{\r a} bruk som ikke krever store endringer i praksis eller prosesser for finansiering av IT-utvikling. I noen tilfeller er det kanskje mer en kulturendring, samt en vilje til {\r a} f{\o}lge opp investeringer underveis p{\r a} virksomhets og/eller departementsniv{\r a} som trengs for {\r a} lykkes {\r a} redusere noen av utfordringene med dagens finansieringsmodell for IT-utvikling i offentlig sektor.}, year = {2024}, publisher = {Direktoratet for Digitalisering (DigDir)}, }